...hva venter vi på?!
Jeg har nettopp begynt å jobbe i psykiatrien. Her møter jeg mange som er på min egen alder som ikke har det bra. Mange er depremerte og har ingen ønske om å fortsette livet. Mange av disse har så mye å bidra med når du får de i prat, og utrolig mye bra å komme med. Ikke minst ønsker for livet.
Jeg skulle ønske jeg møtte disse utenfor institusjon... Hvor er de? Vel, mange er vår bror og søster. Kanskje en du kjenner? Ta deg tid til å være et medmenneske. Alle trenger felleskap og mennesker som gir av sin tid til DEG.
På jobb er jeg priviligert som får være en positiv faktor i et eller to menneskers liv. Det gir mening og glede å se et menneske i dypeste mørke lyse opp i et brøkdel av et sekund fordi du er der. Time etter time... og du er der ennå... dag etter dag og du kommer tilbake... Så er du kanskje til å stole på da? Tillit er vakkert og veldig sårbart. Bygger seg opp over lang tid og brytes ned på et sekund.
Tenk over hvem du er og hva vil du være for andre?
For du har sinnsykt mye bra å komme med!
Og mennesker er mer enn hva de presterer.
Elsk av hele ditt hjertet... Fordi en har elsket deg først!
