lørdag 6. desember 2008

pliktetikk


Sitter å leser om pliktetikk til eksamen, så dukker det opp et helt avsnitt om kristen pliktetikk.

Må smile!

Den kristne kulturen har dypere røtter enn vi tror. Påvirker mye av tankene til den gjennomsnittlige nordmannen (ola).
Bibelen forteller oss hva som er våre plikter. Noen konkrete eksempler er de ti bud og den gyldne regel.


Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. - Matt 1:7.


De indre pliktene er plikter som er motivert innenfra og styres av fornuften vår, mens de yttre pliktene våre begrunnes i religionens regler og lover, altså Guds vilje. Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Føler iallefall at Guds vilje med meg, hans lover og regler etter hvert går over til å bli min indre motivasjon.


En primafacie-plikt er noe du gjør impulsivt (ved første betraktning).
- Du skal altid si sannheten.
- Du skal altid holde det du har lovet.
Dersom du må lyve for å kunne holde det du har lovet går den ene plikten over den andre og det er ikke altid vi kan følge alle pliktene.

Er det noen plikter/bud som er større enn andre hos oss kristne?
Matteus 22:
36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»